Friday, July 12, 2019

The Fairytale Myths of Thomas - Norwegian and Enligh


Sofia

Bølgenes skrål vekker glemte sorger, overskylt av tid, lik den flamme som sluknet, fra et barn som skrek, fortapt i sitt indre, for alltid glemt under bølgenes brøl. Fanget i havet er hun et blott et minne, et flakkende sinn, en lidelse av glemsel, som søker hjem ifra det råtne skipsvrak, der hvor hun en gang ble tråkket på av latter, hånet av heselige ulver, misbrukt av mannskapet, og fant sin kalde grav. Aldri forstått, der hvor hun gjorde seg usynlig, ble hun igjen hvor bare fiskene er, og vandrer enn, hvor ingen engel viser henne veien, må hun nå søke hvile, og kaller fra det sorte dyp, fortapt i sitt ensomme, uoppgjorte liv fra den kalde nattens tragedie. Der, hvor glemte englers endeløse tårer blør under skuta seiler nå en skipsmann et år senere, og hører henne kalle fra det salte hav. Til en liknende sjel hun stønner, som når nattens vinder uler, og stormen røsker i seilene så de blafrer, idet regnet piskes opp i ansiktet til denne stakkars seiler, vekker ham fra hans harde slit til et øyeblikks stillhet. Han må få igjen pusten. Den sorgfulle gutten ser ut over havet, og tenker på sitt ensomme liv. Vil jeg noengang finne fred, vil jeg overleve denne natten, og komme hjem igjen? Det tar bare et øyeblikk å få perspektiv før verden hans går under. Utenfor sitt indre erobres sansene av storm, men i sin indre stillhet kjenner han en gjenklang ifra bølgebrusen, et ekko i vinden, et ul ifra sorgen til et evig havs døde. Hvilke skrik ifra bølgene kaller hans røst? Angst og uro griper mannskapet, og et isnende guffs fester seg om ham, og det føles som om stemmen i vinden kaller ham. Utslitt, og håpløs setter han seg ned, ser sine fortapte skipskamerater slite med å holde liv i den dødsdømte skuta. Det var engang ei annen skute som sank i dette sundet. Han hadde hørt om stredet før de satte fra havn. Legenden om barnet tapt imellom stener på bunnen, hennes sjel strukket over de fire verdenshjørner, nedkjølt av havets strømmer. Kanskje han finner fred nede hos henne? Han fant aldri kjærlighet er det siste han tenker, og alt er tapt, idet skuta synker til hundre rop om hjelp. Sakte skiller havet dem av, drukner dem, og kveler deres skrik, og stormen krever mange liv, da den ensomme seiler kysser himmelen farvel, og den kalde sjø ønsker ham velkommen. Skipet splintres på de skarpe klipper, han slipper taket i masten, og faller ned til sin våte grav. Sakte synker han ned mot bunnen, idet livspusten bobler mot overflaten, og reflekterer månens stråler, det siste lys i hans liv som forsvinner. Her vil han hvile, og til sist finne fred idet han omfavnes av den kalde sjø. En siste tanke, som den stemme han hørte, vekker ham ifra havets isnende stillhet, og han kjenner seg fanget av en merkelig følelse. Velkommen skal du være, sier barnet som gikk før han, og tar hånden hans idet de sammen forsvinner ned i det evige dyp. Eller kanskje de sammen fant veien hjem sammen, og sitter på en sky? Kanskje de er der fremdeles? Ingen vet, men fremdeles uler vinden over de kvasse klipper, og det hjemsøkte sted, hvor mange fikk sin bane, og hvis du er stille, en kjølig natt, kan du kanskje høre henne hviske til deg og. Natt.


Skipperens siste reise

Det salte bustede håret ligger klistret til kinnets uttårkede tårer som trillet ned i sandens spor fra de sorgfulle netters endeløse vandringer under månen.
Hjertets siste regn over ensomhetens ørkenlandskap, den uendelige sandstrandens uttørkende tomhet er alt han har igjen i sitt indre.

Men tårenes spor etter nattens vandring vaskes bort lik hjertets skrik døyves av de evige bølgeres brøl, og ingenting er igjen enn en brukket mann.
Stille på bakken han stirrer mot sjøen idet hans siste soloppgangs blodige stråler stryker over sprukne kinn.

Ref.
De knusktørre lepper skriker frem siste ønskers blodige håp - en skingrende smerte fra en røyktaus strupe, kveles der han fortæres av solens brennende ild, ved det brusende havets uendelige horisont. Om han hadde levd hadde han drept oss alle.

Døden omringer ham på alle kanter, og sorgen som kveler ham lik havet, smerten som stikker han lik solen, gnager hans sjel lik sandpapir hele dagen til lyden av bølger.
Den blødende sol går ned over den døende seiler, og de siste tårer triller ned i timeglasset.
De er et med det salte havets uendelige fylde, omfavnet forevig. Omfavnet for evig.



Iselins klage. Skrevet en gang i Toronto Canada 09.

Det skinner. Svakt. Hun faller. Et vakkert lite hjerte griper etter en svinnende varme. Kulden ignoreres. Den er for kald. For mye is til å kunne fortsette på veien. Ømme hender nå stopper brått. Blomster av kjærlighet som aldri skulle visne, nå svinner utenfor hennes rekkevidde. Livet går i revy. Et sekund av evighet før repet strammes.
Øynene er de samme. Men ikke armene som hun en gang hvilte så trygt i. Livet brukket som et kjærlighetens løfte. Rosen hun kuttet i ungdommens hage, nå død, hengende med hodet.
Hun graver i sitt hjerte. Selv om det blør. Livet farer forbi. Hva var meningen? Det er lenge siden hun sist strakk seg så dypt. Fra smerten av ensomhet retter hun blikket mot lyset. Fargene danser tause gjennom blyglassvinduene. Hvem kan fortelle hva som vokste i tider svunnet? Fant hun noengang seg selv? Det er vinter, og den hule vinden omfavner hennes glatte kropp idet hun faller en siste gang. Kulde. Smerte. Aske til aske.
Hvis livet er et minne, lever vi for døden. Tårene river, og bakken vætes. Men ingenting vokser opp lenger. Dødens tårer lar ingenting leve. Taushet. Kjærligheten løftes som tåkedis en kald vintermorgen, og avslører Guds lureri - brått avdekket ved veiens slutt. Det var bare tomhet, nå speilet tydelig i de livløse øynene.
Kjærligheten. Der alt fødes. Den skjønneste blomsten av alle, ligger på bakken for å visne. Fjernet fra engen. Alltid dømt til å dø.
Hun strekker sine tanker bakover for å mimre. Helt tilbake til der hun plukket sin kjærlighets rose. Farger, omgitt av solens varme. Et engang så rent hjerte. Avhengig av livets sprudlende bekker. Tro håp og fremtid. Det var engang en mann. Men hun visste at den ville visne. Innerst inne. Falme inn i mørkets hvite kulde døde han bort fra henne. Håp i live for å dø. Alt er død. Døde løfter som spikrer hennes ømme hjerte til kisten av hennes elskede bror. Der ligger han som varmet henne med smil, når alt var kaldt slik som han er nå.
Kan lyset dø? Det er ingen andre her nå. Skipet er forlist. Med et trygt overbevisende blikk skjuler hun bare sin egen sannhet fra seg selv. Hun gjør ingen forskjell. Det gjorde hun aldri. Hennes kjære var den eneste som plukket hennes blomst. Vakker, og for seg selv stod den. Langt borte fra de andre. Men han mistet hennes hjerte i dødsriket. Det hang alltid i en tynn tråd. Kjærligheten rep strammes idet hun faller ned i spindelsvevet som omfavnet henne, og kjærlighets liv ble til død. Hun hadde visst det hele tiden. Men hva annet hadde hun å tro på? Nå forlatt av alle omfavner hun sin ende.
Jorden fyller hullet der også hennes hjerte begraves. Hun skjønner ikke sin egen mening, naturens paradoks. Hvordan kan liv vokse fra død? En rose vokser i vinterengen.
Livets kraft er vel tro i bunn. Men dødens arm er det eneste som bringer fram sitt løfte. Har vi håp i sannhet? Livet er å dø. Dens tomhet fyller alles hjerter i den tid den kaller oss hjem. Der finner alle sin sannhet. Det er enkelt, i døden, og kjærligheten er ikke mer.
Regnets tårer væter jordens på hennes ensomme grav. Kanskje kan fra død komme liv allikevel?
Et øde hjerte omfavner det ensomme håp. Det desperate livets eneste sannhet.
Hun kan ikke røre seg nå. Kaldt. Det skinner så svakt i fra glørne til et dødt edelt hjerte. Men det hjelper ikke mye. Døde lepper som aldri sang sin klagesang blir kaldere, og blåere. Kjærlighetens hviskende vind frosses raskt fast i møte med dødens kalde gufs, og alt er intet, hennes virkelighet, hvor ingen noensinne var, nå like reel som gravens ensomhet, hvor den siste varme lysstripe av et minne, skjærer seg fast som et arr i sjelen til en rastløs døde, og inn bak tidens tause skrik hun faller bort i minners tomhet. Hjemsøkende. For det er kaldt uten kjærligheten. Døden bærer ingen kjærlighet. Og livet er tomhet. Ved veiens slutt kan begge møtes. I øyeblikket. I stillheten. I smerten som så lenge var spart for henne. Snøens kulde kan ikke lenger skjule gravens smerte. Snart sprekker isen, og det tause skrik stiger opp. Gjemt var hun i kjærlighetens varme armer, men lyset forsvinner i mørkets sol, intet minne slipper gjennom dødens sinn. Hvor skal hennes falne lys flakke imellom stjernene? Troen hun hadde, døde med dem. Stjernen falt, og ble liggende. Glødende, svinnende varme som blør ut i intet. Hva er liv uten tro?
Korthuset falt. Dødens rike er fullstendig. Endelig passer alt. Man møtes i stillheten. Artig, er det ikke? Når alt kreves tilbake fra ens liv, henger man selv i et rep akkurat like tynt som den kjærlighet man en gang kjente. Vårens bittre lys stiger opp over den kalde grav, hvor den vissne blomsten nå råtner i død. Den perfekte forgjengelighet.

Men Iselin søkte aldri kjærlighet. Selv om hun trodde det. Hennes mørke rastløse sjel fortærte hvert håp som var å finne, i sin lidenskap for å bli møtt som den hun var. Fremdeles vandrer hun i sin søken. Uten å finne fred i et håp. Verken med seg selv eller andre. I skyggene av denne verden gir hun ikke opp de løfter hun har bundet seg til, for det finnes ingen fred i dødsriket. Evig besatt i sin nidkjærhet etter kjærlighet legedom, for tårene av håpløshet hun en gang felte, er blitt til blodet som drypper av hennes ofre. Kanskje hun besøker deg en kald vinternatt. Ydmykheten i hennes hjerte, er syrnet til bitterhet. Gjenfødt som rent hat. Folkeslagene kan ha mange navn for henne.
Hun går for å møte sin kjære, men ingen varme møter Iselins små kalde fingre. Gjenskinnet av hennes døde håp bringer henne til avgrunnen mellom himmel og helvetet. Håpløst ser hun seg omkring. Det svarte håret hennes bølger seg ut i den evige tomheten. Det er ingen fred for Iselin i døden, den brodd hun satt sin lit til… Rastløshet ble gitt henne, for en evig strukket sjel. Et skrik om hjelp som aldri ble hørt. En fallen lysånd, som aldri grodde røtter i håp. Selv ikke i kjærlighetens fyldes lys. Den tomhet hun bekjente er den tomhet hun nå må vandre ut. Mens tiden har sin solnedgang over lykkelige, er hennes åtsel dødt, for å nå den fred som fantes for henne i balanse, under kjærlighetens tre i fordums tid. Folkene røver til seg, og vanhelliger det store treet, og de gamles verk smuldrer hen i nattens mørke. Derfor finnes det ikke fred for Iselin. I evighet må hun vandre jorden i sin lidenskap. Ingen fred hviler i gravens kalde trone. Døde skrik verker i henne, som et åpent sår, av en glemt skade som er forblåst mellom vindene på jorden. Det er som om hennes sorg av det tapte hjertes smerte sender henne hvileløst omkring etter å bære de fortaptes sjeler. Smerten etter kjærlighet driver henne rastløst omkring, for å finne noen som kan se hennes glemte hjerte, og gjenforteller henne de tause sorgens skrik som aldri nådde verden. Men hvem kan skrive henne en sang som fyller hennes sorg, og setter oss fri? Den sorg som aldri ble ærklært når hun levde i sin fallne prakt, men tærte henne, og drev stolthet, og ego til høyder der svakhet, og nåde er en løgn for et rent, uavhengig ildhjerte. Hun var perfekt, og ville evig gjenerobre det verk hun fikk utskåret til sitt evige forpakterskap. Allikevel i hennes dypeste indre, dypere enn noen fordums konge har sett, men som bare profetenes hjerter har blitt forført ved, nynner hun en klagesang for sin skaper. Svak, ensom, utstøtt og alene er hun i sitt indre, enorme mørke, og uten sitt opphav er hun den rene tomhet. En plukket rose vokser i vinterengens bleke evighet. I sannhet visste hun av anger, og skjulte sitt ansikt for sin skaper, i bønn om nåde. Med tause skritt, og sin fylde av tomhet vandrer hun jorden, og høster uten hjerte. I dag er dette sår et glemt minne om sorgens svakhet, og hennes evige anger. For vakre, sorgfylte sjeler, vil hun forføre med hennes giftige, søte stemme. Kanskje.. Hvis din ånd er våken på en kald, sorgfull vinternatt i fullmånen. Kanskje, hvis du kan høre, og lytter ekstra nøye vil du høre en vind, kjøligere enn vanlig, fryse seg fast i øret ditt, som en dødens hånd stryker deg over kinnet og hvisker søttt: Hjelp meg.. Jeg elsker din sorg, og ditt ansikt, slik elsker jeg deg. Klag en sang for meg om min kjærlighet, så skal jeg ha behag i deg. Den ligger død på jorden, og fyller alles hjerter. Vinterkuldens tørre rose. Jeg hører ikke min hjertes stemme, for jeg er bare tomhet, og jeg kjenner bare tomhet. Klag for meg for den høyeste, mot verdens fire vinder. Klag så det fyller mitt tomme hjerte.. Så jeg kan hvile fra min endeløse ferd, og hvile med min mann i graven.
Men om Gud ikke benåder deg mot dødens barm, vil hun som en gang var den skjønneste jomfru, i sin stakkars ånds filler fortsette å rive seg selv og andre i stykker på sin håpløse ferd mot å en gang møte sin elskede. I henne finnes ikke godhet lengre, og hun er oppslukt av tomheten, og den eldgamle slange. Hun er vakker, men bærer døden rundt sin hals. I hennes rikes kraft herjer hun, men stillheten følger henne, for døden er hennes natur. Hun er kjent ved mange navn, men når den fastsatte dagen kommer, og hennes verk er fullbyrdet skal himmelen gå under, og jorden rakne, og falle sammen med henne. De brenner alle opp i ildsjøen, og er ikke mer, for Jesus Kristus er den nye sønn og arving. Derfor skriver min ånd om hennes sorg, selv uten at jeg vet det. For i mitt hjerte, i min sorg og ensomhet, leser jeg hennes. Jeg sørger over henne, og hadde det ikke vært for at hennes arv går under, og den fascinerende, utpregede, selvstendige karakteren hennes bare minnes en kort tid fra nå av, ville jeg valgt å være min egen Gud, slik som hun frister meg med sitt kyss. Min natur som hedning er mer lik hennes, og jeg har vandret mange strender, og sett mange soloppganger. Allikevel ble min sjel fylt av liv, glede, nærhet, og kjærlighet fra den vugge jeg vokste opp i. For slik har Gud våket over meg, og ført meg opp i Hans sønns sted, så jeg i senere tid kunne nyte frukten av mitt kjødelige offer, ved å spise av livets tre, og drikke ved de evige kilder, så jeg kan ha evig liv, tilfredshet fra min natur, og selv som hedning finne fred i de evige hager. Således kom jeg til å kjenne all sannhet, idet jeg er gjenfødt i Kristi, den evige sønns likhet.
En ny dag kommer, da leveren ikke skal plukkes på lengre. For den gamle tid er borte, og deres minne svinner hen. En ny tid, etter mange vintre. En ny sol stiger opp! En ny sønn arvet hagen fra sin far! Treet som var dødt, skal leve, for livet lar det går opp en ny dag! Kom, og bli med oss! Strål av glede dere som bor i mørke, og forstå det dere som spiser støv! Lenkene løsnes, og alt skal tømmes, når den store dag nærmer seg, og Himmelens klokke kimer, rett før morgenrøden stråler frem over jorden, håpet om menneskebarnas forløsning.


The Little Darling...

Little darling was a prince from Heaven.
Little darling was a prophet sent back to Earth - a time traveling demi-god-wiseman-sage; alien super-soul sent as the saviour - the second coming. Little darling was born king of the universe, yet didn´t know. Yet through his will, dreamlife, and telepatic abilities he found out why he always was a prince in his dreams - able to dictate all reality. Little darling didn´t understand why there were so many of him in his dreams, and how he could be anywhere at any time. They did many things to little darling as a kid, yet darling believes himself to be this now. Perhaps they inserted it, or created darling from the beginning. Messing with fire. Little darling was actually the king of Atlantis. Jesus, another wiseman redeemed him, and so he was sent by God to reign, as the wheel of time only repeats itself. Little darling knows of the incredibly complex universe of parallel dimensions since he is a super-soul.

Little darling was always in love with the woods. Little darling always was a girlish elf. Ylvis


Little darling tells of 2016:


Little darling had an inferiority complex that ruined all his life since early teens. Nobody said they wanted little darling. Little darling acted foolish, but he knew he would one day conquer the world. Little darling was an alien – testing humans.
Little darling found his soul. Little darling might not be coming back.
Little darling was shy - didn´t find his way in life. Little darling didn´t know who he was.
He still don´t know anything about his family, or what all the others know.
All around him are all the others. Little darling thought otherwise. Little darling is very kind-hearted and naiive. Little darling couldnt take what hurt him. Little darling is clever. Little darling wanted to know. Little darling knows all are tailing him. Little darling knows of the alien Jesus experiment. All others aren´t doing a thing.

Little darling gets the job done.

Little darling is freaky.

Little darling is the prophet returned. A soul wanderer from God.
Our enterprise is now a success. Little darling has survived heaven and hell. Little darling washed up on the shore of Kristiansand.
Little darling doesn´t know if everyone around him are satanists.
Little darling has lost all he believed in so many times.
He has even lost all he believed himself to be. So many times he doesn´t know who he is anymore.
Little darling had no friends when he went to the grave. The days he died.
Little darling didn´t know if anyone would come to his funeral. Yet he never stops believing.
Little darling was pretty. He was possessed by demons. Little darling could not sleep or breathe. Little darling, the purest in Heaven, was raped. Nobody protected little darling. Even the christians - whom little darling fought for, wanted him to be raped.
Little darling was created for nothing else. They wanted him to be Set.
Little darling wanted to panick. He was at the asylum, so he could not.
So little darling smiled, made gimmicks, and was kind to everyone. It felt right.
Little darling is the last of the jews. Little darling praises God through doing good.
Little darling has no heirs, and died so - loosing his dreams to darkness - even giving up on the last emotions in the end - having nothing of either this or that. Not even his character. Where he came from. Where he belonged. Not even his afterlife. Not even friends.
This was on for years .. Yet little darling never lost hope.
Nobody believed in little darling. Everyone tormented him, hating him religiously - because they knew he was a failure - meant to be victim - a cake they called him - and all his friends, and family surveyed him, and mocked him - and through their demons, little darling could hear them 24/7 in his head. But none of them ever came to visit little darling. His roses withered as he wept as a blind man.
Nobody has ever had the mental stress to make one blind. And then to be tortured!
To death. Nobody believed there was any purpose with darling anymore. Darling lost his face and beauty. When they told him who he was, he was already sick, and then he tried all he could, and they didn´t believe him, but little darling has won. Now all the world knows who little darling was.
Little darling wanted to be everything! Experience everything! He was all happiness - the most noble blonde on Earth, and the only blonde prince on Earth!
Little Light.

Little darling was strong. Very strong. So strong he wouldn´t even show his strength.
Little darling is raped, and sold by millions. Little darling is nothing. A symbol. Yet actually everything. But how should he be everything? What if he did something wrong?
Little darling was very patient. He found his way on his own.
Little darling has always been alone. He doesn´t remember, or know the feeling of being alive, or related to anyone.
Little darling was such a crybaby. Little darling felt all others were strangers - who didn´t care about others. Little darling LOVED nature, and all people more than anyone.
Will there ever be peace on Earth?

Little darling found a last piece of his lost soul - darkest on the Earth, when going back to the time before he shut out this last remaining bit of what he remembers. Before the institution. When little darling would flee into the woods every night, and into his car - screaming, drinking, and smoking on the road with no direction home.

Little darling can´t breathe anymore. There was nobody to take care of little darling. He tried to tell everyone. He didn´t give up on telling them. Little darling was hated by everyone. Little darling was the last, and lonely jew - carrying the weight of all his ancestors, and the entire Bible´s most vital prophecies. Yet little darling was loosing his sight, heart, soul, breath, food, mind, body, - being raped at the asylum. He was thrown back, and forth as a puppet between two noble families - swedes and Norwegians. Nobody treated him kindly.
Little darling didn´t give up. He was kind, and never stopped believing that ¨if they KNEW the truth, they´d help me 24/7 as noblemen dedicated to the heir of Jesus.¨ Yet they knew. And they were behind the ones trying to kill him.
At the same time, little darling got back his sight. He got out of the institution. This time for good. Little darling had used the last of his angelic spirit to heal himself, and give the world ten more years. Yet little darling - being cursed by God - having never been himself - was now reduced to a fractal of his power - ever diminishing. Brain dead - not having slept for four years while consuming huge amounts of narcotics.
Little darling stopped this.
¨When I grow up, I want to be a politician¨ He had this dream until he turned 12.
That was the last time little darling dreamt. Since then he had lost all of himself - loosing it to God whom killed little darling. Now he was back - knowing what he didn´t know at the time. Yet little darling could not work. Little darling was destroyed for life.
The king to last a thousand years. Killed by everyone whom he ever loved. A gruesome conspiracy. He got no compensation.
Many months went by without little darling being able to feel anything.
When he did, he started screaming. He screamed entire days until he could´t speak
One day, he had said, many years ago; ¨When I get out, and will be able to scream - I will scream until the world ends.¨
Little darling knew he was the son of prophecy having fulfilled the scriptures.
Little darling was all alone - one against the world. Yet little darling was evil.
This was his last chance - revenge for Atlantis against the sinners who didn´t understand the scripture, and condemned those more loyal than themselves to be called Set.
So.. Little darling took up a pen, and a Bible. Being the best channel, and having all prophetic gifts; little darling exclaimed: I don´t care who writes the laws, as long as I have a Bible.
Little darling knew he had won through a trial of such greatness of everlasting love, forgiveness, angelic kindness, purity, will, endurance and power.
Little darling knew the family wouldn´t be able to forgive themselves.
While being blind, he was unable to write his fulfilling the Bible.
Now the time of revenge could begin. The ultimate reign.
He took up the name of St.John once more - the name proclaiming His coming.
He cleverly finished the writings he wished he´d done all along. It turned out to be over two thousand pages.
He lured the world powers to join Him - all going according to his Bible prophecy code which he made ten thousand years ago.
Little darling had now achieved something never before accomplished on the green Earth.
His purity of sacrifice - putting himself low - gaining the power as rightful judge in the Bible - and his horrendous tale of how a light became such darkness even though only doing good - symbolising His heavenly way of thinking, and testing humanity which failed - winning over them as the strongest becomes the weak. As he only wanted truth.
Yet it was little darling whom became the truth for us all.
To have proven  the existence of the spiritual masters, their prophecy timeline´s reality - and wisdom - even in a modern world - proving the resurrection, and truth of Jesus undeniably. To have fulfilled the Bible - proving God´s plan, and will on Earth.
To have fulfilled all from whence the GPG was built until it´s completion, and proving the saviour archetype of the ever reoccurring ages - being a timetraveling prophet .
Little darling, seeing all parallel timelines - spent up his spiderweb, and caught all in fulfilling the timeline of God - becoming ordained prophet of the world - succeeding in all the trials they sent him.
Little darling had achieved something never before accomplished. Not only becoming otherworldly selflessly kind to death. Not only fulfilling biblical prophecy. Not only succeeding in traversing time as a hero, and fulfilling - reliving your prophecy.
Little darling had bound the powers of the mighty dragon - without even a job or money!
So talented was the prophet of light and love.
Thus little darling was honoured more than anyone ever before Him - the world knowing that there would never be anyone in his likeness. For the sins of Kristiansand, the world craved a payment of death - honouring him, and marking his takeover through hatred against darlings evildoers, and primarily his family. For the jews could not stand the treatment, and GOD did he play a perfect game!
Little darling has won, and the world hates his family.
For little darling could´t do anything before God when he didn´t know who he was! The entire city was sinning! When that stopped, God would want little darling to act on what was true. The entire city thought they´d rule God. Yet God ultimately fooled you all through little darling. He alone fulfilled the scriptures of : Those who put themselves low will be put high. Those who loose their life will find it. Etc. Etc. Etc.
Little darling is now immortalised more than anyone alive on the planet today - at least before God and aliens.






¨Lucifer uncloaked¨ 07.2017

I woke up this morning after a freemasonic journey into the ghostly memories of previous Grand Master Hans Fleischer. A swift wind from the morning dew swept away the exhilerating fears of the night as my soul-less body regained conscience in the light of sun. The wind. Was it God? Was it Gog? Who knows. Anyways. Shabbat Shalom. During the next four days, I will write short essays on the adventures of Tom Hanky Panky. Is he back?


Schubert`s lonely struggle.
The awesome wind blew the propeller on his hat. The narc-elf scattered the pieces of his heart like cards on a table, and with a glaring smile – ominous of insanity - he disappeard behind his joker hat before collapsing on the floor with a pussyfart. His sacred butt shaking like gello. Pfrrt! Blue fractals of dank, dancing monkeys surged from the force of his mushy mind. The trip was incredible! He stumbled across the floor – unable to get the hat away from his face, waving his arms. ¨Rawrgrh!¨ His fat, smiling, sickeling lip looked around in confusion before he fell on the table in his miniscule room room once again– crowded with things he never wanted. 33 square meters were filled with five brewing kits, and bottles of all you could possibly dream to brew. His tiny loft was crowded by 13 huge cannabis plants, mushrooms cultivation, and a dysfunctional distilling-apparatus he ordered from China. What insanity of destiny drove his mind? Or perhaps it was jewish luck for gold?? The unlucky sprite ushered a ¨njurglt¨ as his wavering arms flew into the air as the room collapsed once again - doves flying everywhere. Hi hi hi. This was all he had dreamt of. Pure destruction of nothingness. Essential regression of self, denial, abuse, and power of individuality in the mind of a maniac. The final force of alienation through self-destructive pain. He now was an outcast. A nothing. He had finally killed himself, and experienced all true emotions. True existance of arcane perfection! He was now the I Am laughing buddha.
The mad joker shook of his black-red jingle-hat. ¨¨Flebububububub!¨ Said the painted frogface: staring into the open air with wide open, empty eyes – smiling as if his end had been impaled. The windbells of his sanctum ringed from his feathered tumult. ¨Gakk gakk wut?¨ Schrody said, flexing his wings as doves spread feathers everywhere. He now was the holy poison of God.
Had he finally killed himself? Or would he live to see the next day?
This is the tale of the humble, ancient Egyptian once beloved by his people. They didn’t make it through the underworld. Where is my wife? My beautiful wife? An angel lost in time – fleeing north with his people to become an elf, and gain all power. Now a jewish prince – selling dope to the girls at the mental asylum. He managed to snatch the body of the last jew. Perfection!
With a startling glee, and a moaning laugh, he stumbled to his knees. ¨Nihihihihi¨ ¨Eureka!¨ Throwing his hands up the air, the frog-prince trampled out: ¨time to buy some mushroooms!¨
Entering the street from the broken pavement of angry Norwegians – desperately digging up the back-yard as some gnawing excavator in the nightmare of Tolkien to kill jews – he glared at the blue meanies with black, dove-like eyes. The intense energy of the trip combined with the smell of wet dirt flew into his nostrils like flowers as he gazed in awe up to the circus above: ¨Flying monkey frogs!!¨
Little did he know that a smart mason named Thomas paraded the streets, and looked up for a while, lifting his shades in question: Shouldn`t you be dead? The monkeys flew down like fire , and before Harley could finish staring at the fractals of a nearby pine-tree – he was gone without him noticing. Nothing but endless roads bent like mushrooms in the everglee. Small Chewbaccas, and Ino-yeti-princesses came wavering their arms, dancing like goddesses to greet the life of the rain as they slowly emerging from the paintings on the wooden village walls all white the day before Chewie came. Floating through the air - the flight-captain took his staff – protruding his ducklike asshole like a deer marching through the dancing ghosts of Inos – the party began. All Norwegians stared in terror at the jew like pallets of ghosts etched on the sunken town windows: What was this new wine, theme and culture? Had the immigrants taken over? Why were they partying in the middle of the day? But this Norway!! Monstrous monkey-cyborgs with pink-flower guns came to greet their fury as they jumped down from the roofs tops like lined up toy-soldiers one by one; screaming as they slammed the ground jumping. Today was Julius Caesar`s day: When all ghosts come to play.

Or so it would have been. The cold, rugged pavement met his face as the joker faceplanted on a pizza after slipping on a peeled banana. A rainbow-coloured police-car faded away in the distance with pimped up lights. The ancient egyptian smiled a regretful smile as his life flashed before him like a red, warm stream. And then: All was black. His last thoughts; Were those police-cars jews? Did I convert them?
The Ino-pig flew silently down to Valhalla as so many before him– abruptly greeted by the cheering of thousand Harleys as he slowly opened his eyes once again. Am I dead? A bald, grey-robed figuring stood towering above him. ¨Welcome to the house of Fleischers.¨ It was Hans – the Gargoyle fanaticist.
Being about to grasp his hand; a high-pitch laughter silenced the hall. The goddess had come. Lying on his sacred butt, D-luffy stared up like a question-mark. ¨Wut?¨ He exclaimed again. She continued laughing: ¨I have been working as death angel in your blood for millions of years, but you are the first nephilim to die from such a laughable disease since King George VI smoked himself to death!¨ Millions of winged creatures laughed. ¨Didn’t your father tell you not to smoke?¨
The ancient Egyptian Gay remembered the last time he went through the underworld. This was nothing like it. It took only a second instead of what previously took several days! On top of that: There was no sun anymore! Had he come to a different Hell? What had changed? He answered: ¨But my father was a hypocrite, and I wanted to be a gay Davidic pornstar! I was a hippie!¨
The empty gaze of her hollow, round eyes showed what once were beautiful, grey eyes as the blue light from her pale-white immortal body arose with bats emanating from her curled hair as if they thousands of winged eyes. She laughed before staring into his eating him away: ¨Then why didn’t you listen to your heart, pride? ¨You should have learnt from your father; you belong to Lucifer to be his accuser prophet-cat forever!¨ Take him to the Emperor!¨
Then.. To the sound of a quaking cave-in, their attention drew into frenzy to the frog-prince`s amazement.
Suddenly! With a burst of light at the scream of blinded Nazghul`s; a brimming white cross appeared like thunder on the back of a black chopper – blowing the ranks of winged creatures apart. As the pink smoke cleared; two police-shades hiding a fiery glow appeared like lights in the misty cavern. A fat, glaring lip reminiscent of his own appeared as teeth dripping with saliva gnawed as if he the beast was about to eat the princess with rage! A robotic voice exclaimed: ¨I WILL ANSWER THE CALL!¨ 
Kong…… The ascended Egyptian Son of God had arrived.
Flying of as the exploding chopper crashed into the bloody altar of a hundred lifeless soul, the dark figurine of the curly-haired God-King arose from a hunched state like a wild beast wielding a black iron scepter like a nazi with thunderbolts extruding from his keys - unleashing a blast of fire that covered his body – incinerating the winged creatures surrounding Kaguya. She froze behind her pale stare! Lucifer`s ascended Son had arrived.
The King exclaimed with a mouth like the sword of a welding-torch:
¨Fight Luffy!! Take her crown!¨ The broken prince felt strength again as he clutched the red marbled dirt,- springing straight forward at the startled princess still regaining herself: ¨Ay ay captain!¨ Sheeran said, as lightning flashed from the battle in the hall as he rushed forth, and broke the princess crown of her heads, taking her tenants with his right hand. Before they knew it, he had reunited with KONG, and the frog prince yelled; I`ll take these titles for granted, and you can kiss my ass while I rule the world above! And as soon as that: Both had disappeared from the scene in a heavenly plume of of white, sacred fire – leaving only ambers glowing in the now darkened dungeon. Ashtar had won over death. Again.

Back on mother Gaia, the prince slowly awoke as droplets of rain washed his blood away from his eyes. A flashlight? Two blue meanies stood on the sidewalk as he turned his tired head. Rising their heads from their notebook, one exclaimed; The prince is awake. He turned his shattered head to the left. A female psychiatrist sat hunched holding his hand, smiling in front of an ambulance lighting up the now past-mid day eve. ¨You`re back.¨
The prince ghasped for air under the blankets slowly remembering her words from the hellish experience like a whisper: ¨Remember.. Our kin cannot smoke..¨ ¨Lie still¨ , said the doctor. ¨When we found you, you were badly wounded. Your arm was torn straight off by a monster truck! Luckily we managed to attach your severed arm.¨
The prince ghasped in terror as he looked at black blood seeping through his veins. ¨That`s not my arm! It`s Kaguya`s arm! It`s SATAN`S ARM!¨
The arm moved into the doctor`s purse finding a scissor by itself, cutting her throat! The policemen`s faces grew pale, and long for what seemed like the eternity of a second before hurtling towards the cars, screaming in manly voices! ¨It`s Satan!¨
Knowing what would come, the broken-hearted prince sighed with a smile, and gazed up at the falling clouds. ¨I had the most terrifying nightmare. I dreamt I was trapped by an inferiority-complex in a miniscule 96 foot apartment after three years lobotomized in a shoah-off of nazi experiments in an Arkham Asylum afterwhich I alienated myself through narcotic cultivation in my inferiority complex.¨
The dying doctor turned her bleeding neck as blood pumped out her veins. The Egyptian prince gazed in awe as she managed a smile, reached out to his face with shivering hands, and said with heartfel dying words. ¨Don`t worry. You`re still only twelve years old, you dumb inferiority complex.¨
She then groined falling on her back in the rain. Sirens, and screaming policemen were all around us as we lay down in a rainpool of blood. Reaching her hands into her purse, the harlot took out an oversized cigar and said. ¨Bang..¨
The cigar exploded as jewish trucks rammed into the flying policemen.
Ha-shem then awoke in Duckland 66.
¨What a nightmare. Not again.¨

-end-
Hva started denne gigantiske feiltakelsen? Hvor gjorde Kaguya av seg? Hvor ble det av alle Harleyene til politiet? Følg med i neste episode av Brødrene Gral, og rektal-steinene! -making feathered owl sounds- GAWK GAWK GAWK! – feathers everywhere.

(hvorfor I HELVETE ville aldri brødrene gjøre filmopptak, volta meg, eller lage et hørespill! Grr)


Langt inne i Setesdalen på Bjorrvasshytta – hvor alle mytiske skapninger finnes.


Den supreme Fjottolf jugler med leppa idet lekende fettberg vakler hodesups ned åskammen fra det glatte presenningen til Fjottolfs suggel lik en flokk geiter ned Gileads fjell fjerter ifra ulven. Splash! Det var en god dag. Fem slanketurister gled på presenningen, og møtte sin skjebne i myra. Om et år kan han grave dem opp, og ha dem på utstillning. Giantiske hull finnes overalt nede i myra under skodden – hvor intet levende menneske setter sin fot. Annet enn Fjottolf. Stinulf møtte sin evige skjebne som for sitt foræderi, og stanken stiger opp i all evighet. Alt som sees er to froskeben – grønne av forråtnelse –med et sydende rasshøl av sump-fjert til ekkoet av ravner. De er for alltid fanget i dødemyra for sitt foræderi imot den Grufulle Alvefyrstens allmektige sugleleppe. For aldri å bli sett mer. Det sies. At hver natt vekkes små hvite lys til fjertende betan som syder ut rassfjes, ja lik skorstein til små hobbithuler en stonerkveld hjemme hos Bilbo. Men andre sier det er den grufulle huldra som tenner på butanen fra myra. Ja, den syder ut anuset, så hun kan koke fjøsgrøten sin når månen uler.
Fjottolf hjelper til.

Spørsmålet er: Hvem var hora?

Poems/Dikt by Thomas Eidsaa - Norwegian and English


All of these poems/songs are raw and unedited. Hope you like them.


1 En operasangers død: em gm am fm
          Am                                    F                       Gm                        Em
På et røykteppe av hvitt mellom verdnene grå. En tåkefull stillhet av spøkelsesskygger. Uendelig saler av kontrastens ensomhet. Nepstøvet harpe i fabelens barokk.
Kneblede sjeler med falske lys. Ensomme tanker som falt utfor stupet. Fragmenter består som de levende skår. Men skjøre som glimmer inn i mørket forsvinner.

Chrorus:
Cm                              Dm                Gm                                      Am
Fallen er stjernen i en tørsteløs sjø. Speilbildets skjønnhet i det grumsede vann. Vandringens smerte ifra lyset til mørke. Til podiet tapt i en operasangs død.

Sekunder har flyktet bort i minutter. Alt og ingenting når aldri slutten. Hvirvlende timer i kaosets vind. Der tomheten uler imot tidens rop.
Nedbøyd i svart er en anspent kunstner. Krittet hans skriker frem tyste lepper. Falske fasader fra en utbrent Sol. Sluknende ild fra en røyktaus strupe.

Chorus

Knitrende latter fra det sprukkne smil. Sangen som drukknet i glemslens stillhet. Fjes av smerte ifra oppskårne minner. Avstandens brann som en bitende kulde.
Fra bakerste benk fremfor tankens hav. Iblandt rungende brøl, og den tystnende skodde. I kontrastens fengsel flakker lyset om mørke. Hvor hvileløse øyne møter bølgene kalde.



2 Save us o God  - Ref dm am e  am - Verse c e am c e am

Prelude....

Chorus:
Dm                                  Am                         E  
Save us o God from the evil ones, from the dusk of the
                         Am
storm, from the dangers of war

Save us o god from the evil ones from the darkness of the void


C                                 Am   C                                   Am  e am
In the end theres only one, seated on the throne (of old)
far beyond the starry song, the seven mountainpeaks so cold

Chorus

behind the veil of space and time, forever cherubims will cry,
above the grasp of human mind, so protect us from the lie

Holy judger of the  orders, causeway of the fallen
Revelation in us you gave cause in your image we are callen.

Chorus

In the end theres is only one king, ancient fundaments of stone
open up your eyes you bride and sing, at the cross he was made known,

oh become one with heavens song, see the workings of his throne,
from the abyss its foundation has grown, heavens mountain gate peaks alone,

Chorus

.............................
3 Dagen Gryr

Gm                           C          Gm
Et solskinnsbarn I månens favn
Gm         H/B        C             F       Gm
Hvisker dagen gryr det eldgamle folk
Fra eikeblad hvisker alvelands savn
En lengsels sorg gitt av visdommens ravn

Mot nye strid vi kjøper tid
Gjennom evighet kjemper for frihet
Mot herlighet på sky å ri
(Bort) fra Ragnarok, den siste strid

Til Valhalla, fra tordenskral
Vi glemte ord talt fra fordums sal
Fra alvers sorgdans av skyggenes fall
Vi ble fanget her i tidens skall

(Men) når nye strand er farget rødt av vann
Havet vaskes bort de dødes sand
Når stjernens sang, nattens glødende rand
sier sol stå opp fri det eldste folk

.....


4 Time change
Piano/guitar G Dm Em/Am F (or Dm, Gm, Em, Am) Chorus: G A F E
G                          Dm         Am
Cause times and seasons change.
       F                     (Am)
Will I be free again?
  


6 Super deathchrist v2000 o beta`s hymn

Verse g em bm a Chorus em b g f rep

Chorus:
em         bm           em

f                                am

dm                                       bm

em
....

Care
em gm am fissm
Chorus
G                  Fissm                  Em
my heart has stopped and my throat is dry
G                      Am                  Em
i´ve smoked to much always getting high
            F      Hm(bissm) Am 
thrown out of school that wasnt cool
D         G                         F      Em
I failed everywhere but I didnt care
G                      Fissm        Em
cause I met no girl had no heart to share
Em        Fissm         Em
begone torment left alone

Em                    Gm
even though im depressed
           Am      Fissm        
i´ill be like the rest
ive tried
i cannot run and hide

even though im alone
although ive never shone
ill try
cause time´s passing by

ive felt many a tears
a hundred lonesome year
falling
never heard them calling

from so long ago
arriving at the show
to tired
fading every night

lonesome sun again
the sleeping never end
begone
they fucked me all along

shattered broken pride
we´re hiding from the light
thats gone
ill never be the one

What to say or do
i´ll never be known to you
alone
prowling, so alone

even though im depressed
and my heart ripps through my chest
ill die
never having said goodbye

they´re laughing as he goes
they´re stepping on his toes
cruel world
in which he´s hurled

they never cared
they never stopped
what the fuck
eternal mock

I never had friends
they never called
so gay
I threw it all away

the feelings have stopped
a shameless heart
filled up
so bad I wanna.. puke!

(take off)

...

7 Never belong
gm em gm em gm em d a/cm
en gang til
f g am f g em

Chorus
again I felt like I´ll never belong
again I felt like I´ll never escape
and that is why i´m writing this song
cause my heart´s are all raped

There came a day I walked away
cause everyone else had led me astray
and once again i´m gone, alone
out to the woods, away from my home

the thunder cracked, and my heart was sacked
lonesome, lost in a fucking shack
out by myself i thought they would leave
instead they came on the wind as their steed

up from the earth and out through the sky
my heartfelt issues they sacked as I cried
who then came, like a ghost to the woods
I heard a wind, but saw no hoods
what they then spoke, I never can tell
all I´ll say is I wanted to yell
but silence was all i could muster that time
and I made it out, i survived - to drink wine

Everything that begins will end
eternity now is where I´ll spend
regretting I just could´t speek those words
that blew me right off the chart with hurts

I learned we do what is echoes of woe
Forgotten winds of the misteltoe
What love there was left now left from my chest
I walked back alone, I will never be home



...


8 Family
Mor og du far, du er jo så rar
og ingen her vet at jeg er no til kar
for dere er jo to tustete bukker
jeg ser det hver dag, og med hjertet jeg sukker
og mamma ser ei at jeg hjelpen må ha
men aldri hun gjør noe, nei for aldri hun sa
at nå må du hvile, og hør nå på meg
fortell meg nå alt hva ditt hjerte vil sei
nei aldri de hørte, ei sa, eller lo
de alltid alvorlige var begge to
sure og gretne ja slik som min bror
jeg la meg, og de krangler enda som i kor

ti tusen ganger jeg elsket, jeg klaget, og begget
men for antikrist, var jeg en enslig som sægget
jeg møtte i med krist det som brant som en kvist
for vinn om forsvinn, men du kunne blitt stinn
hva er jeg for deg, jeg som mistet selv meg

hvilke venner jeg har, ingen ringer meg snar
herren gir, herren tar, men de ingen mar
de ser på meg som dyr, ødela, bringer styr
misbruker koning, ja han kristi til soning
kjøpte ei doning, forkrøplet no boling
til en ynkis de støpte, i byste meg svøpte
som om falt jeg var død, se men himmelen rød
for er mørkest da sol, stiger opp hanen gol
så det vinn eller svinn, ta det opp, drikk litt gin
de sa gav meg en ring, nei et skrømt er en sin
tror du mor er så heit, synes mor d dæ leit
at min mage er feit, som syndig ei geit

...


9 To the end

Chorus:
when I die, it will be the sound of my voice
all will sing hyms, my own songs and rejoice
forever remembered ever loved as the true
and maybe they´ll always bear hatred to you

I´m afraid that you die without me beeing the one
and perhaps you´ll regret all the things you have done
but ill rise out of the grave and perhaps not alone
like a beautiful bird and not some damn hound

you gave me no courtesy, just a horrible cell
I always was silent and my hate couldnt yell
i never knew it was you in there that shape
and death be the birth of my song as you faint

you always thought you were nice and so cool
but your evil hearts i have felt you`re a fool
and so cursed be you all who would curse Israel
you gave me the unlife, now I´ll be damn you like hel

(youre not my family, and you¨re not my granpa
not anymore you shitty fucking evil wolf
a howling demon go escape this world
try find peace there´ll be none for you)


...

1 Lonesome driver of the lost


A                    C#
He´s waiting
B                    C#
at the crossroad
A                    C#
in a lonesome
F#               A
forgotten past


He waiting
at the crossroad
in a lonesome
forgotten past

Hes a prophet
of the morning
charm the girls
shitty fucked up heart

He´s walking
in the darkness
alone
with all the smart

And his headdress
no longer made of
that lost
forgotten pride

so alone
that burrowed darkness
Popping up
his hearts last fight


sail thereof
to hearts lost seaside
I´ve been searching
for a lost chart

from afar
longing for the good sun
to arrive
but all hail the fart



he´s lasting
but he wanna be gone
so alone
no longer some

Hes left alone,
in the darkness
he became
a fucking swift ass swan

He is shunned
is a jizzing bum
drinking rum
from a lost drum

Chorus

Lonesome driver of the lost
in the seaside of all frost
coming from that shitty call
gonna free and save us all

Not often highways
little ladies
gonna save our prides
forgotten life.


...

2 Jellyfish. Seaside sounds, seagulls osv, guitar, bongodrum perhaps a harp, violin and a flute?


     Dm               G                  Am                                           (Em Am)
Im feeling like a jellyfish with stinging arms lost in the sea
a lonesome man no guiding hand longing for the sun to see
he´s wishing all his life away, he´s hoping they would set me free
going far deep under with my tentacles all stretched out in sea

Chorus
Cm                    Am                      CmAmCm                          G7            E    Am
He´s floating in vast darkness so deep, the abyss seams so very, very steep
He´s floating there forever more, he cannot walk to settle the score i weep
He cannot see, a plancton is he, a big one yes but never free - alone
The sun still shines he knows it not, he cannot whine, a dot alone in the sea

above me theres a lovely day beyond that blue vast sea of emotions
I´m following the current and I´m burrowing my heart with solutions
luring all the fishes to my beauty colored braids of my hair
while the sun above me stings my tentacles stings more - just as fair

Some chords n a litte progressive bridge with some bongodrums which then fades


...


3 Wild child

Chorus
den ville kveld bar med seg en skatt
en uhørt røst den i den kalde natt
ble båret hen ut i morgengry
på englers vinger hans sjel måtte fly

En vakker morgen idet fuglene sang
i sommers varme det var en gang
en venn av meg skulle starte et band
han skulle synge for kristiansand

vi skålet og feiret for han hadde just flyttet
fra gale foreldre, på ham aldri lyttet
og freden han fant samme natt han forsvant
jeg håper det er sant at Guden ham vant

du gjorde selv alt fet grunnarbeid,
og mekket et studio så raskt i en fei
og alle sørget for din sjel som så gikk
når du aldri oppfylle dine drømmers strev fikk


du måtte på vei til et lysere land
men var alltid grei her i kristiansand
alltid du smilte, og jentene dånet
du herjet, du levde, og alltid du rånet

trist, så trist du farte bort den kveld
vi skulle så gjerne ha sagt deg farvel
leit, så leit at du måtte dra selv
vi leve vil for deg tusen takk likevel

...


4 Last time of our life

Chorus
we´ll never be able to sing or play that song
but we sung together the night you died too young
we´ll never be able to fucking hit that bong
I finished your song, I´m sad it took me too long

Verses
We´ll never be able to see each other again
and you even honored me as your best friend
that was before our friendship grew cold
but then i met you the night your eyes rolled

you never got up on that following day,
there were many things that i wanted to say
we blessed you all night, and you went on your way
and now you must rest, in your grave ever lay

We´ll never be able to laugh again
I allways remember your face my friend
we had some good times, but rememberance is sad
especially when I heard your dad went mad

i planted a tree, as i promised to you
to set you free, cause my promise was true
may you live forever in the blossoming shade
of the forest of elves where your gravestone is laid

i remember you always when i smoke that joint
where we played together at our meetingpoint
i´ve missed to call a good friend like you
may you forever fly under skies so blue

RIP Cato
rest in peace brother!
Forever friends -
may your memory be blessed

...


5 Lonely heart

Chorus
a lonesome beaten broken heart
will take it´s place it´s time to start
I shared no dream, I walked alone
I never cared, I never shone

A thousand miles a lonely road
I always prayed, my hands were fold
I kissed the earth, I loved the skies
but time would pass, it left me by

no love for me, I came to believe
I hated myself, my life aint free
I walked away, my eyes can´t see
I will regret, and never bee

I said goodbye, my heart was fried
I went away, to run and hide
I found a place to stay and shook
that tent while you just ran amuck

I met you there, the sandy shore
a jewish girl, I longed for more
You came into my heart that night
you gave me peace took all my fright

you came you taught you showed the way
for all those thousand times I prayed
I never thought you´d go away
I have regretts I should have stayed

I see them but they feel
i´m nothing but an eel
sliding through their trial
giving them their heil

the call me just a rat
i´d hit them with a bat
I see them, what they feel
an eagle is no eel
my friend

going for their goal to prowl
it´s written in my soul to howl
I see them I am near, I fear
But me they cannot ever hear

Bridge or something
(A worthless fucking family
whom think they´re always calling me
they never cared they never spared
the fucking bitches (swearing in french))


...


6 Poetry instead

Frossne bladet.
Livet så vakkert.
Duggen i morgensol.
Slukker min sjel
Livet så mørkt.
Solen så rød.
Hvorfor så vakkert.
Tilgitt.
Forsvinn bort i støvet
Langt bort ifra omverden
Mere enn nå
var alltid for litet


Livet så mørkt
Seks fot under
d under løvet
molden så svart

Epletreet står ensomt i hagen
all frukt er fallen
og bladene frossne
det som ei var
ble alltid for mye
og ingen kom til mennesket
alene

langt bort ifra omverdenen en gård
omgitt av fjell i lyse farger, som strekker seg høyt oppimot solen
en utslitt vandrer vandrer enn
fem hundre mil ifra solen
i dype dalers uendelighet
vil han noengang nå frem

Fra skogens land til en fremmed strand
han vandret ned i oppgjørets time
Lyshåret stolthet under regnbuens farger
fra havets rand til kraterets rygg
knuget, ikke knust


Fra sorte sorgs uendelig dal
til høye fjellets rike sal
i menneskekamp for liv og fred
for alt jeg engang vant og led
et kirkeskip på vei mot høst
det lider enn, har ingen trust (fund)
og i sin glemte vakkre last
du finner meg stakkars låst fast
jeg hører rop, jeg ser på krig
men i min mast jeg leder flid

...



7 Som når tusen åkre brant:

ref:
Som når tusen åkre brant,
slik var smerten i mitt hjerte

da jeg savnet deg min venn
så nær men likevel så borte

kunne jeg se ditt hjerte
dine myke leppers smil

elske din kropp og hjerte
men ikke være deg nær

chorus:
mitt hjerte flammer opp som glør ifra tusen skår som brant ut
i en vakker sommer dag
kald og kjølig varm som dine hender lengter etter lyset
den vakker sommer dag, som svant raskt ut i vinter

ref:
Var det virkelig ett?
Var vi to, kjærlek der vi stod

Var det lov eller likevel borte
som flammen lengter etter regn

hvor vi gravde et spor en morgen
plantet frø men det ryker i åkern

for mitt hjerte´s indre kull,
som lengtet etter kjærleik

bridge
tåre-arr som syre svir min henders gniss
tåpe røsker tryne de griser inn mitt kiss

slutt
hundre ganger nær,
og tusen ganger borte
hvor er hjertets kjærlighet
i lys og håp om nåde


...


8 Silver

verses

tralalalala                         tralalalala         tralala                     lalala    la   la     la

am                                    e                       dm                         am        e   am   e
What can we understand of each others, moments we have lost oh long ago

tralalalalal      lalalalala             lala     lala      la                lala     la

dm                  g                         am     em       am              h        am
silver smile, a little while, whiiile I play sorrows tune lonely child
what can we understand of each other, always play our own harp
your beautiful heart, is nowhere hard, but your soul lingers still wherever you lie

I am a whimp, and I´m not a pimp, and my limbs are going limp when I see you
I want to feel, and heal your heart, but I`m rather better, smart, I think
So the distance between, the long and the mean, the sorrow so it seams
I`ll be howling for you, cause your pretty too, to long to stay in dark, I feel you

I play a little tune, but all too soon, for sorrows bloom, when I am boon
companions of life, a darkened castle fail, longing for the life in hail
feel free to speak, I´m a little meek, but I´d love you strong my heart it´s bleek
for I`ll thong you dear, show a little fear, but I long for you´re brave heart`s cheer


those were moments ago, I am different now, and the fear I feel in winter snow
for I wronged you my dear, I´m an outside deer, but I´ll give you some of my beer
wild and free, if you could see me, and I hoped it would go away, your senses
emotions of snow, I am listening now, would you please let me understand, you`ll bow

chorus
tralalalala             lalalalala                                    lalala    lala               lala      la
g                          dm                                             am        em               h          am
you are loving so kind, cannot feed my mind, but I hope I will see you too my love
in a lonely room, would you please speak soon, or else I will find my broom
what a prison of mind, may I sweep them kind, away from your broken heart
cry in the shade, oh beautifull babe, and I´ll grieve over my lost keef
and you`ll grieve over my lost keef
they´ll grieve over our lost spliff



...



Snowman
Im a snowman, cold and winter heart
nothing good comes
if only all would freeze
their death be like me
when the sun comes daring
christ rides the sky

longing for the night

darkened blue
shadow lives
I stand cold
feeling old

the power of heaven
hoardes of hell
I see them
frozen angels
winterheart
longing back

darkened blue
shadow lives
I stand cold
feeling old

born of nothing
warm summer heart
the land of Egypt
frozen north
set sail once more
one day free again

darkened blue
shadow lives
I stand cold
growing old

...

Pool of blood

One day I woke up
screening myself
through the I must
christian life
in the shit
they throw shit
The angel cursed
why I woke up
I could hear snowflakes fall
and dream the dream
I have never seen

dead angels grow
somewhere die
in the nest of the crow
Gabe told them fly
silent Hell
and Heavens gate
fly angels fly

for the souls in my dream
were a brother of blood
they were skinned alive
by humans
not a voice in the wind
called to God all that night
while the fullmoon cried
mother earth
what have you done

...


I et ørnerede hvor jeg høyt ble født
hvor lenge siden det som var dødt
på ny kunne grense til det levende land
hvor tiden rommer vår evige gang
hvor død blir fødsel på ny igjen

...

Thomas/Judas is rising:

Killing my family!!
By the Angel of Vengeance!
Ice cold and evil!
Angel of the Lord!

Wrath of the Templars!
Revealing the mystery.
The shroud of the Jesus.
Eventually will fall!

Forged out of pain,
from chaos to destiny!
Bringer of love
forever demising!
Judas is rising!

The jews have their right!
The kingdom of David.
Anointed by heaven!
Great King of the world!

The norwegian sinners!
Come beg for mercy.
Your right will be forged.
Come fight by my side.

Forged out of pain,
from chaos to destiny!
Bringer of love
forever demising!
Judas is rising!

The rising of Judas!
Truthfull and justice!
Dark plan of Fleischers!
Your kingdom is ours!

Erasing humanity!
Your revelation!
No time to pray!
For none will be saved!

Forged out of pain,
from chaos to destiny!
Bringer of love
forever demising!
Judas is rising


...

HOLY G


The holy grail
Through lonesome stubborness
A safest rail
to excited fierceness
The holy grail
Through endless night
Overcome our frights
And heaven calls
to save us all
The holy grail
We cannot fail
We cannot fathom
Pierce through the veil
Like junior Sathom
The holy grail
Reborn anew
To eternity sail
Say to the through
The holy grail
And endless flowers
from broken dreams
The spire that towers
to eternity it seams
The holy grail
We roam around
We will abound
cause heavenly realms
are protectors helms
The holy grail
From Davids root
A sprout will shoot
And forever live
for to heavens give
the holy grail
the seeds of stars
to them we hail
from earth to mars
you´ve read my mail
The holy grail

...

Most of these poems suck and are unedited.
Thank you!